En nøkkel til gjennomføring av resolusjonen er samarbeid mellom sivilt samfunn, myndigheter og internasjonale aktører. Sikkerhetsrådet sier:

"The Security Council recognizes the important contribution of civil society to the implementation of resolution 1325 (2000) and encourages Member States to continue to collaborate with civil society, in particular with local women’s networks and organizations, in order to strengthen implementation.
                                                                                                                                                                                                                                                 Presidential Statement 26.10.2006

Sivilt samfunn - organisasjoner, enkeltpersoner og forskningsmiljøer - kan blant annet bidra til gjennomføringen av resolusjon 1325 ved å:

- Overvåke
Sikre at myndigheter følger opp sine forpliktelser gitt resolusjon 1325 og eventuelt sine nasjonale handlingsplaner.

- Formidle kunnskap
Gi råd og veiledning til myndigheter og andre aktører om hva som er kjønnsperspektivet i spørsmål om fred og sikkerhet. Ulike kompetansemiljøer besitter dokumentasjon på hva som er kvinners situasjon i krig og konflikt.

- Gjøre resolusjonen kjent
Spre informasjon om resolusjon 1325 nasjonalt og internasjonalt til alle aktører som arbeider med fred og sikkerhet, og da særlig til kvinner som har erfaring med krig og konflikt. Resolusjonen må brukes aktivt av dem som berøres for å øke kvinners deltakelse i fredsarbeid og sikre kvinner beskyttelse. Resolusjonen gir kvinners stemme legitimitet.

- Skape felles arenaer
Knytte sivilt samfunn og myndigheter sammen ved å skape felles møtesteder for kompetanseutveksling.

Hittil har sivilt samfunn fungert som katalysator for arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet rundt om i verden. Det var representanter fra sivilt samfunn, og da særlig kvinneorganisasjoner, som førte an arbeidet med å få til en resolusjon i FNs Sikkerhetsråd om kvinner, fred og sikkerhet. Dette skjedde gjennom pådriverarbeid og ved å komme med forslag til tekst til resolusjonen.

Noen land har fått nasjonale handlingsplaner. På denne måten har myndigheter ansvarliggjort seg selv. Også i forkant av den norske handlingsplanen for gjennomføring av resolusjon 1325 (8. mars 2006), spilte sivilt samfunn en viktig rolle. Blant annet jobbet ulike ikke-statlige organisasjoner og forskere for en nasjonal plan. Høsten 2004 ble Forum Norge 1325 opprettet - et løst nettverk av ulike organisasjoner- for å få til en handlingplan. Nå arbeider norske forskere og ikke-statlige organisasjoner arbeider med gjennomføringen av resolusjon 1325 internasjonalt og nasjonalt. 

Resolusjon 1325 synliggjør kvinners rolle som aktører og som voldsutsatte, men dette er ikke et kvinnespørsmål som kvinner har ansvar for. Utfordringen er å gjøre resolusjonen til del av det vanlige arbeidet som ulike aktører gjør for fred og sikkerhet. Menn i sivilt samfunn og på myndighetsnivå mange steder er stort sett ikke involvert i arbeidet med resolusjon 1325. Slik vil det være inntil kvinners deltakelse i spørsmål om fred og sikkerhet blir sett på som essensielt for demokratiutvikling, sikring av menneskerettigheter, ivaretakelse av menneskelig sikkerhet og som nødvendig for varig fred og utvikling.

På disse sidene finnes ulike innspill fra sivilt samfunn i Norge.