Innholdet.
Freds- og bistandsarbeid kan ikke foregå kjønnsnøytralt. Det er stor sannsynlighet for at "main-streaming", også med de beste hensikter, blir "male-streaming", på grunn av tradisjonelle maktforhold mellom kjønnene i mange samfunn. Prosjekter og tiltak må øremerkes for kvinners behov, og det må lages verktøy for å evaluere resultatet.

Norge må arbeide for at kvinner beskyttes mot kjønnsbasert vold og krenkelser og at det reageres på overgrep. Her er det behov ikke bare for pengeressurser og lokale prosjekter, men også for etablering av formelle sanksjoner og ordninger som sikrer at overgrep blir tatt opp og eventuelt straffet. Norge har god kompetanse på kvinnerett. Denne bør tas aktivt i bruk.

Norge bør arbeide aktivt for å sikre kvinners deltakelse i fredsforhandlinger og i oppbygging av demokratiske institusjoner i gjenreisingsfasen. Norge har et spesielt ansvar for dette i de prosessene vi støtter økonomisk og praktisk. Likestillingsverktøy som kvotering bør vurderes. En bør også tilrettelegge for parallelle prosesser for henholdsvis kvinner og menn der felles forhandlinger ikke er mulig, slik det ble gjort under Sudan-forhandlingene. I denne sammenheng ser vi fram til resultatene av Kari Karamés forskning, som skal legges fram om kort tid.

Skolering og økt kunnskapsnivå om 1325 spesielt og om likestilling generelt er nødvendig også i vårt eget samfunn. Problemområdet må gjøres kjent gjennom skoleverket og via opplysningsvirksomhet generelt. Vi vil spesielt peke på FN-sambandet med lang erfaring i informasjon og skolering om internasjonale spørsmål. Her viser vi også til det svenske UD-støttede prosjektet "Operation 1325". Media har en viktig rolle å spille, og bør få positive utfordringer, for eksempel i form av egne journaliststipend. Egentlig finnes det vel også et forbedringspotensiale på toppen av samfunnet på dette området. Utenriksministeren vil skolere regjeringsapparatet om EU. Vil likestillingsministeren lage et tilsvarende opplegg for sine kolleger og deres medarbeidere?

Overfor FN har Norge mange muligheter til å bidra til gjennomføringen av resolusjonen. Særlig viktig blir det å få et kvinneperspektiv inn i arbeidet med den nye fredsbyggingskommisjonen. Det er vesentlig å komme inn allerede i planleggingsfasen her, før strukturene kommer på plass.

Tematisk vil vi hevde at arbeidet må omfatte ikke bare situasjoner under og etter konflikt og krig, men også virksomhet som tar sikte på å hindre at krig og konflikt bryter ut. Her vil samarbeid med lokale kvinneorganisasjoner ofte være uvurderlig.

Hvordan bør handlingsplanen gjennomføres?
Forum Norge 1325 foreslår opprettelse av en norsk 1325-komite sammensatt av forskere, politikere, embetsverk og NGO-representanter. Komiteen skal utarbeide en årlig rapport om 1325-arbeidet i Norge, basert bl.a. på rapporter fra alle relevante myndigheter og organisasjoner. Stortinget bør gjennomføre en offentlig høring hvert år basert på rapporten. Vi ser UDs forslag om å videreutvikle sitt forum for SR1325 som en interessant tanke i denne sammenheng.

Vi er glade for at planen skal vurderes og oppdateres årlig i samband med årsdagen for resolusjonen. Det er også positivt at den skal oversettes til andre språk enn norsk.

Organisasjonenes rolle.
Som nettverk kan vi ikke påta oss noen koordineringsoppgaver mellom norske organisasjoner for å utarbeide et eventuelt felles NGO-vedlegg til Regjeringens handlingsplan. Til det er tidsrammer og andre tilgjengelige ressurser alt for knappe. Imidlertid tar vi sikte på lansere vår 1325-hjemmeside om kort tid, helst 8. mars, som et kontaktledd mellom norske organisasjoner og ut til folk flest. Vi oppfordrer også de mest berørte bistands- og solidaritetsorganisasjonene til snarest å gå i gang med å utvikle sine egne handlingsplaner og fastsette kriterier for 1325-relevante tiltak. Et godt eksempel er FOKUS, som følger opp suksessen med TV-aksjonen 2005 med bl.a. å synliggjøre hvordan prosjektene inkluderer spørsmål som angår kvinner, krig og fred. For andre organisasjoner kan det være en naturlig oppgave å begynne med vurdering og dokumentasjon av hvordan tiltak i felten har faktisk har kommet kvinner til gode.

I den sammenheng hilser vi velkommen kravet fra myndighetene om at bistands- og solidaritetsmidler til organisasjonene skal synliggjøre 1325-tiltak. Men det må i tillegg være mulig for organisasjoner og institusjoner å søke midler til 1325-relaterte prosjekter ute og hjemme. Ikke alle får som kjent grunnlagsstøtte fra det offentlige.

Konklusjon
Det er ikke tilstrekkelig at en fullverdig sikkerhetspolitikk omfatter kvinners situasjon og kvinners kompetanse. En sikkerhetspolitikk som er verdt navnet må sette kvinners og jenters trygghet og beskyttelse øverst på listen over tiltak. I regjeringserklæringen heter det bl.a. at "Regjeringen vil styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner som jobber med fred og konfliktløsning". Vi tolker dette som et tilbud vi gjerne tar imot. Vi er klar over at et slikt samarbeid også vil stille krav til oss.

Vennlig hilsen
Forum Norge 1325

Kommentarene fra FN 1325 i forbindelse med utarbeidelse av norsk handlingsplan, ble oversendt arbeidsgruppen bestående av Torunn Tryggestad fra NUPI (Norsk utenrikspolitisk instititutt), Helga Hernes fra PRIO (International Peace Research Institute, Oslo ) og Siri Johansen, 10.februar 2006.