De medlemslandene som har stilt seg bak FNs resolusjon 1325 har et ansvar for at resolusjonen følges opp i eget land.
Nedenfor følger noen punkter over hva som forventes av medlemslandene som har tilsluttet seg resolusjonen:

§ 1
Sikre økt representasjon av kvinner på alle beslutningsnivåer i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner og tiltak som skal hindre, styre og løse konflikter;

§ 3
Bidra med kandidater til et sentralt register over aktuelle kvinner som kan utnevnes av FNs Generalsekretær som spesialrådgivere og utsendinger for å representere hans synspunkter i gjennomføringen av resolusjon 1325;

§ 6
Innarbeide opplæringsmateriell om vern, rettigheter og spesielle behov for kvinner, og om betydningen av at kvinner deltar i all fredsbevarende og fredsbyggende virksomhet  og kunnskap om HIV/AIDS i sine nasjonale opplæringsprogrammer for militære og sivile politistyrker før utplassering;

§8
Ber alle involverte parter i forhandlinger om og gjennomføring av fredsavtaler ivareta et likestillingsperspektiv med hensyn til
a) kvinners og jenters spesielle behov under transport tilbake til og bosetting på hjemstedet, og ved reintegrering og gjenoppbygging etter konflikter.
b) støtte tiltak til lokale kvinners fredsinitiativ og urfolks framgangsmåter for konfliktløsning, og som inkluderer kvinner i alle gjennomføringstiltak for fredsavtaler.
c) tiltak som sikrer vern av og respekt for kvinners og jenters menneskerettigheter, særlig det som angår offentlig forvaltning, valgsystemet, politi og rettsvesen..

Ingen sanksjoner
Det finnes ikke et juridisk eller økonomisk sanksjonssystem for resolusjon 1325. Land som har skrevet under resolusjonen og ikke følger opp kan derfor ikke straffes. Derimot kan brudd på resolusjonens mål bidra til et dårlig rykte  innenfor det internasjonale samfunnet.